Valg av vei

av Sandra Rajita

Yogalærer, massasjeterapeut, frilansskribetn og oppdagelsesreisende

Jeg har alltid hatt en opplevelse av kurskataloger og lignende som fortettede, oppløftende og samtidig nærmest en skjebnefylt oversikt over mulige liv. Hver eneste annonse er åpningen til en vei som alle som én fører til en alternativ fremtid, ulike utsikter og muligheter. Hver og en av disse veiene krever til gjengjeld noe av meg, en investering - min tid, mine penger, mitt engasjement. Og det mest spennende av alt er å vite at den eneste måten å få vite hvor veien fører hen er å følge den.

Svært få veier - kanskje ingen  - slutter blindt. Langs vandringen åpenbarer det seg veikryss, sidespor og utventede endringer i landskapet. Der én vei synes å slutte, starter alltid en ny, om ikke flere tusen. Disse er ofte ikke synlige fra startstedet, men sees først når vi har gått hele stien.

Mennesker gjør sine veivalg på ulike måter. Det finnes mennesker som veier tenkte fordeler mot ulemper, leser alt de kommer over om sitt alternativ og spør andre til råds. For andre handler det om følelsen, følge sitt hjerte, se en vakker annonse som tiltaler de, tømmer bankkontoen sin og kaster seg ut i det uten å ta rede på detaljer.

Ingen av disse måtene er rett eller feil, men begge har sine fordeler og kanskje det beste er å finne en balanse mellom hjerne og hjerte, overveielser og følelser. Det er en god idé å ta rede på det som er viktig for en selv, innen man gjør en større investering. Har jeg noen absolutte ønskemål og har disse en god mulighet for å oppfylles langs denne veien?

Det er kjedelig å stå midt i eller etter en avsluttet utdannelse og innse at man har forbigått fakta som på forhånd hadde vært enkle å ta rede på. På den andre siden kan det også være veldig tilfredsstillende å legge teoretiske argumenter til siden for et øyeblikk og spørre seg selv hva som egentlig føles riktig. Hva får det til å kile i magen når jeg tenker på det? Hvilken tanke får meg til å le? Hva ville jeg nyte å egne meg til?

En utdannelse er som en tatovering. Når den er vel på plass så har vi den for resten av livet. Jeg hørte om en kunde i et tatoveringsstudio som lengselsfullt betraktet en drage som han tydelig likte veldig godt. Da han spurte om prisen så valgte han en annen og litt mindre drage, samtidig som han så på favoritten sin og sukket litt oppgitt. Hver gang han ser på tatoveringen sin, så finnes det en risiko for at han tenker på dragen han egentlig ville ha, og den stakkars tusenlappen i denne sammenhengen, som sto mellom han og hans egentlige ønskemål.

Det jeg vil ha sagt med dette er ikke at en høyere pris garanterer bedre kvalitet eller større tilfredsstillelse. Men derimot at når det finnes en betydelig følelse av vilje eller lengsel så bør vi være forsiktige med å velge noe annet på grunn av en mindre - eller til og med større - forskjell i pris. Eller på grunn av en annen praktisk detalj som kanskje egentlig har en løsning. Det finnes en risiko for at vi fortsetter å se oss over skulderen etter det vi drømte om og - sant eller ikke - fantaserer om at det hadde vært så mye bedre. Så se heller en ekstra gang på hva som skal til for at du kan begynne å gå den veien som virkelig tiltaler deg

Hva og hvordan du enn velger så finnes det en nevner som vil gjøre din vei, din kunnskap og dine muligheter helt unike - og det er deg. Dine ønsker, din helt unike personlighet, talent og utstråling, din vilje og ditt mot til å satse, din måte å gjøre det du gjør, dine hender. DU. Hvilken som helst utdannelse, metode eller teknikk faller helt  i gjennom uten menneskene bak.

Så velg din vei, tre inn, hold øynene åpne og  - lykke til på reisen!